Vietnam

Har akkurat kommet hjem fra en uke i Vietnam. For en tur! Jeg og OC bestilte billige billetter til Ho Chi Minh City (Saigon) i Sør-Vietnam. Ante ikke hva vi skulle gjøre eller hvor vi skulle dra. Vi satte oss ned og leste i Lonely Planet og fant ut en reiserute som sikkert ville by på mange opplevelser, og det gjorde den. Vi tok inn på et fint hotell i Saigon. Første kvelden spiste vi på en liten restaurant i en bakgate, og vi hadde det skikkelig morsomt når vi så menyen. På menyen var det mange spesialiteter som horse sex organ, pidgeans, dog, pig brain, monkey brain osv. Vi snakket også med en vietnameser som sa at de spiser absolutt alt som er levende. Mus, rotter, løver, hester, hunder, aper, katter, tigre, elefanter, you name it. I løpet av turen smakte vi på lokale spesialiteter som en shot med cobrablod med cobrahjerte og cobrablære oppi. Det smakte helt forferdelig. Ellers smakte vi den lokale spriten som lages på følgende måte. Først putter de en levende cobra og en skorpion oppi en stor flaske. Så fyller de opp med risvin, slik at slangen og skorpionen dør etter noen timer. Så lar de drikke stå i tre måneder, før den kan nytes. Dette smakte faktisk ikke så verst, så jeg kjøpte med meg en flaske hjem.
Uansett, tilbake til Saigon. Første dagen leide vi en cyclomann (person som sykler deg rundt i et behagelig sete) en hel dag sånn at vi kunne komme oss rundt i byen og se det vi ville se. Vi besøkte noen lokale markeder og shoppet litt (t-skjorter koster mellom 10-20kr, alt etter hvor god du er til å prute), Etter det besøkte vi reunification palace og fikk en fin innføring i vietnamesisk historie, før vi dro til et krigsmuseum. Mange forferdelige bilder, foster i vann og ting jeg helst ville vært foruten å høre om. Rett og slett en helt forferdelig historie. Jeg fikk dermed en liten forsmak på hva som kom til å vente meg dagen derpå. Neste dag dro vi til Cu Chi med samme typen som hadde syklet oss rundt dagen før. Denne gang hadde han med seg en ekstra sjåfør og bil slik at vi kunne kjøre dit vi hadde tenkt oss. Fortsatt var det ikke akkurat dyrt.
De kjørte oss til Cu Chi hvor vi fikk gå rundt på en guidet tur i jungelen hvor mange slag i krigen sto. Vi fikk skyte med AK47 og M16, noe som var en ganske skremmende opplevelse. Vi fikk se hvordan tunnellsystemet til vietnameserne var bygd, og kravlet faktisk 100 meter under jorda i tunnellene. Helt forferdelig følelse å være så langt under jorda, helt mørkt og svært lite oksygen. Fikk litt følelsen av hvordan det kan ha vært å leve der. Det må ha vært helt forferdelig.

Ettersom at vi hadde stått opp klokken 5 denne dagen hadde vi forstatt mye tid, vi kjørte til Mytho, en liten by på bare 500 000 innbyggere ved Mekong Delta. (Mekong er en svær elv som går gjennom store deler av Asia, rundt denne elven ligger mange byer, og elven er en viktig del av Laos', Kambodsjas og Vietnams handel og transport. Samtidig er det veldig frodig mange plasser rundt elva. Veldig likt Nilen i Afrika.) Vi leide båt her og kjørte fra øy til øy og fikk oppleve lokalsamfunn på nært hold. Det var også her vi fikk smake altslags merkelige greier. En flott og sterk opplevelse. På kvelden kjørte vi til Cantho, hvor vi overnattet. Sto opp før soloppgang dagen etter (kl. 05.00) for å komme oss til floating markets og se på soloppgangen sammen med morgenrushet av lokale som skal handle inn for dagen. Her handler de på samme måte som i gamle dager, uten penger, kun ved å bytte kokosnøtter mot fisk eller grønnsaker. Cantho var en virkelig primitiv plass, uten en eneste turist. Kunne fortalt og skrevet om alt i Vietnam i timesvis, men jeg må snart runde av.

Kort fortalt så dro vi fra Cantho til Rach Gia, helt sør i Vietnam. Her tok vi en natt før vi skulle ta ferje til Phu Quoc, en øy nærme Kambodsja som skulle vise seg å være paradis på jord. På morningen hadde det blåst opp til storm. Dere i Norge har sikkert fått med dere Tyfonen i Kina, og dette var en del av den. Været var mildt sagt stygt! Vi improviserte som vanlig og kjørte en vanvittig sprø motorsykkeltur til flyplassen for å prøve å komme på et fly til øya. På veien punkterte vi, men fikk noen unger til å lappe dekket, så vi rakk akkurat flyet, men det var fult! Vi ble nødt til å fly tilbake til Saigon, for å så fly til Phu Quoc igjen. Mildt sagt meget tungvint. Når vi først var på Phu Quoc merket vi fort at det var verdt det. Mer fantastisk plass har jeg aldri sett, og dere kan nok ikke forestille dere hvor fint det var der. Samtidig var det ingen turister, alt var latterlig billig og vi ble behandlet som konger av alle de lokale. Vi leide en egen bungalow på stranda for 4 dollar natta. Egen dobbeltseng, kjøleskap, eget bad, egen strand, egen privat kokk og egen motorsykkel for 4 dollar sier vel sitt. Dama som dreiv plassen blei så glad for at noen leide hos henne at hun inviterte oss inn (ved hjelp av kroppsspråk) på den beste middagen hun kunne stelle i stand. Hun disket opp den dyreste fisken på øya, reker, ris, brød, saus osv. uten å i det hele tatt ta i mot penger for det. Hun nektet å ta i mot, dette gjorde hun av godt hjerte. Opplevelser som dette gjorde Phu Quoc til en uforglemmelig plass, og jeg kommer garantert til å reise tilbake til øye med kilometervis med hvite strender, azurblått vann og absolutt INGEN turister. Vi har funnet paradis, men vær grei; ikke fortell for mange om denne perlen. Vi vil ha den slik den er, og ikke enda en ny turistplass.

Kort sagt; Vietnam var helt uforglemmelig. En fantastisk uke, og jeg har timesvis med mer historier derfra på lager. Gleder meg til å komme hjem og fortelle om dette fantastiske landet.